wordify
bokmålsordboka
reder
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, eller nederlandsk av reden ‘utruste et skip’; beslektet med re
Person som utstyrer (og normalt også eier) skip og driver skipsfart
Skipsreder
rederi
SUBSTANTIV
selskap, firma som driver skipsfart; jamfør reder
red
SUBSTANTIV
Fra lavtysk egentlig ‘sted der et skip blir gjort rede’
Ankerplass for skip utenfor en havn
Det lå mange skip på reden
reir, rede
SUBSTANTIV
Norrønt hreiðr
Leie, tilholdssted for visse dyr, særlig fugler
Bygge reir
Være fløyet fra reiret
Fuglereir, musereir
Skite i eget reir
Tale nedsettende om sitt hjem(sted) eller fedreland
hjem, heim
Vårt lune reir
Neds: smuglerreir
nynorskordboka
reiar
SUBSTANTIV
Gjennom dansk reder, frå lågtysk, eller nederlandsk samanheng med IV reie
Person som utstyrer (og eig) skip og driv skipsfart; skipsreiar; jamfør bokreiar
Fiskebåtreiar
Tankreiar
reiarlag
SUBSTANTIV
Firma som driv skipsfart
Partreiarlag
reie
SUBSTANTIV
Norrønt reiði
Utstyr, reiskapar (som høyrer til noko)
Ei skute med segl og reie
Innreie
Salreie