wordify
bokmålsordboka
refreng
SUBSTANTIV
Fra fransk, av gammelfransk refraindre ‘gjenta’
I overført betydning:; omkved i en vise
Opposisjonen gnålte på det samme refrenget (gjentok stadig det samme)
Tenke på refrenget
Tenke på å gå hjem, bryte opp
nynorskordboka
refreng
SUBSTANTIV
Frå fransk, av gammalfransk refraindre ‘ta opp att’
Omkvede i ei vise
Syngje med i refrenget
I overført tyding:
Opposisjonen gnåla på det same refrenger
Tenkje på refrenget
Tenkje på å gå heim, bryte opp