bokmålsordboka
referanse
SUBSTANTIV
Fra fransk; se referere
Henvisning til tredjemann som kan gi opplysninger om et firma, en person som søker en stilling eller lignende
Ha gode referanser
referansebibliotek
SUBSTANTIV
Boksamling med oppslagsbøker, leksikon og lignende til bruk på stedet
referanseramme
SUBSTANTIV
System av prinsipper eller verdier som bestemmer ens synspunkter og handlemåte
referansegruppe
SUBSTANTIV
Gruppe som opprettes for å gi råd og uttalelser i visse saker
Før regjeringen går videre med saken, vil den se uttalelsen fra den juridiske referansegruppen
I sosiologi: sosial gruppe som en identifiserer seg med eller tolker sin egen stilling ut fra
nynorskordboka
referanse
SUBSTANTIV
Frå fransk av referere
(tilvising til) person, firma eller liknande som kan gje opplysningar (om ein søkjar); tilråding
Ha gode referansar
Nummer som eit brev har i journal eller arkiv over brevskifte
Dykkar, vår referanse
referansebibliotek
SUBSTANTIV
Samling av oppslagsbøker som kan brukast på staden
referansegruppe
SUBSTANTIV
Gruppe som ein jamfører (seg sjølv) med
Rådgjevande gruppe (for eit prosjekt eller liknande)
referanseramme
SUBSTANTIV
System av prinsipp eller verdiar som ligg til grunn for synsmåtar og handlemåtar