wordify
bokmålsordboka
radio
SUBSTANTIV
Se radio-; forkorting av radiostasjon, -telefon og så videre
Lydoverføring ved hjelp av elektromagnetiske bølger
Kringkasting av nyheter, musikk og lignende
Høre på radio
Radiokringkaster og -mottaker
Bergen radio
radioapparat
Slå av radioen
radiobølge
SUBSTANTIV
Elektromagnetisk bølge med lavere frekvens enn lyset, mellom 10 kHz og 3 000 000 MHz
radioaktivitet
SUBSTANTIV
Radioaktiv stråling
radioapparat
SUBSTANTIV
radiomottaker
nynorskordboka
radio
SUBSTANTIV
Av latin radius ‘stråle’; eigenleg kortord for radiostasjon, -telefon og så vidare
Overføring av lyd med hjelp av elektromagnetiske bølgjer
radiosending, radioprogram
Høyre på radio
radiosendar og radiomottakar
Bergen radio
radioapparat
Slå av radioen
radioaktivitet
SUBSTANTIV
Radioaktiv stråling
radioapparat
SUBSTANTIV
radiomottakar
radiobil
SUBSTANTIV
Bil med radiosendar og -mottakar
Liten elektrisk bil til morokøyring
Tivoli med karusell og radiobilar