wordify
bokmålsordboka
radikal
SUBSTANTIV
Av radikal
Atomgruppe som har minst to atomer av ulike grunnstoffer, og som kan reagere med andre atomer eller atomgrupper
radikal
ADJEKTIV
Nydanning av latin radix ‘rot’, egentlig ‘som har med røttene å gjøre’
grundig, dyptgripende
En radikal forandring
Forretningen opererer med noen radikale prisavslag
Situasjonen er en radikalt annen i dag enn for tjue år siden
Som tar sikte på gjennomgripende forandringer, særlig av sosiale og politiske forhold, ytterliggående; motsatt konservativ og moderat
Radikal politikk
Kunstneren må ikke bli en kasteball mellom radikal samfunnsoppfatning og borgerlig estetikk
Radikal kjønnskvotering (se kjønnskvotering)
Radikalt bokmål, (se bokmål)
Som substantiv:
De radikale stemte for forslaget
radikaler
SUBSTANTIV
Radikal person, radikal politiker
radikalisme
SUBSTANTIV
Radikal retning eller oppfatning
nynorskordboka
radikal
SUBSTANTIV
Av radikal
Atomgruppe som har minst to atom av ulike grunnstoff, og som kan reagere med andre atomgrupper eller atom
radikal
ADJEKTIV
Nylaging av latin radix ‘rot’, eigenleg ‘som når til røtene’
Som vrakar og vil endre det systemet som er eller det synet som rår; ytterleggåande; motsett konservativ
Eit radikalt syn på ekteskapet
Radikalt og moderat bokmål (sjå bokmål)
I politikk: sosialistisk, revolusjonær, venstreorientert
grundig, djuptgåande; gjennomgripande
Ei radikal endring
radikalar
SUBSTANTIV
Radikal person; rothoggar
radikalisme
SUBSTANTIV
Radikal retning, radikalt syn