bokmålsordboka
quisling
SUBSTANTIV
Etter den norske naziføreren Vidkun Quisling
Tilhenger av Vidkun Quisling eller hans parti
Etter 1940: landssviker
quislingstyre
SUBSTANTIV
Styre, regjering som samarbeider med utenlandsk (okkupasjons)makt
nynorskordboka
quisling
SUBSTANTIV
Etter namnet til den norske naziføraren Vidkun Quisling
Nedsetjande: tilhengjar av Vidkun Quisling eller partiet hans Nasjonal Samling 1933–1945
Frå 1940: landssvikar
1940–45: pengesetel på to kroner
quislingregjering
SUBSTANTIV
Regjering som samarbeider med utanlandsk (okkupasjons)makt
Kjempe mot, stø quislingregjeringa
quislingstyre
SUBSTANTIV
Regjeringa var eit quislingstyre innsett av okkupasjonsmakta