wordify
bokmålsordboka
pøl
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
dam
Blodpøl
Pinested i helvete
Helvetes pøl og pine
Svovelpøl
pølle
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin pulvinus ‘pute’
Sylinderformet pute
pølse
SUBSTANTIV
Uvisst opphav
Matrett av kjøttblanding, innmat eller lignende stappet i dyretarm eller etterligning av dyretarm
Blodpølse, medisterpølse, spekepølse
Selge varme pølser
Det er ingen sak med den pølsa som er for lang (det er bedre å ha for mye enn for lite av noe)
En pølse i slaktetiden
Det er ikke så nøye med noe det er overflod av
Noe som ligner en pølse (1)
Sjøpølse
pølsebod, pølsebu
SUBSTANTIV
bod der det selges pølser
nynorskordboka
pøl
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Gjørmete vasspytt; dam
Blodpøl
Pinestad i helvete
Helvetes pøl og pine
Svovelpøl
pølse
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk pylsa
matrett av finhakka kjøtblanding, innmat eller liknande, stappa i dyretarm eller syntetisk etterlikning av dyretarm
Pølser kan kokast, steikast, røykjast og spekast
Varme pølser
Pølse i slaktetida
Ein bagatell i den store samanhengen
Rosina i pølsa
I overført tyding: høgdepunktet
Det beste (som kjem til sist)
Som etterledd i til dømes:
blodpølse, knakkpølse, spekepølse
Noko som liknar på ei pølse (1) i fasong
pølsebu
SUBSTANTIV
pølsedame
SUBSTANTIV
Kvinne som sel pølser i pølsebu, frå disk eller berekorg