wordify
bokmålsordboka
pung
SUBSTANTIV
Norrønt pungr
Pose av skinn, tøy og lignende til å bære med seg småting i, særlig penger
Tobakkspung, haglpung, pengepung
I overført betydning om pengemidler:
Straffe en på pungen
Straffe ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
Gripe dypt i pungen
Betale en høy pris
Hudpose rundt testiklene
pungdyr
SUBSTANTIV
Australsk og amerikansk pattedyr av ordenen Marsupialia, som bærer ungene i en pose under buken
pungrotte
SUBSTANTIV
Amerikansk pungdyr av familien Didelphidae
pungbjørn
SUBSTANTIV
koala
nynorskordboka
pung
SUBSTANTIV
Norrønt pungr
Liten pose av skinn, tøy eller liknande til å bere med seg personlege småsaker og eigneluter i
Tobakkspung
Krutpung
Pengepung (portemoné)
I overført tyding:
Straffe på pungen
Straffe med å krevje urimeleg høg betaling el. motyting
Gripe djupt i pungen
Betale godt; yte rikeleg godtgjersle
Hudpose rundt testiklane; skrotum
pungbrokk
SUBSTANTIV
Lyskebrokk som går heilt ned i pungen; sjå pung
pungdyr
SUBSTANTIV
I fleirtal: australske og amerikanske spendyr som høyrer til ordenen Marsupialia, og som ber ungane med seg i ein pose under buken
punge
VERB