wordify
bokmålsordboka
protokoll
SUBSTANTIV
Fra gresk av proto- og kolla ‘lim’, opphavlig om innholdsfortegnelse limt fast til papyrusruller
Bok eller dokument med referat fra forhandlinger eller møter, med regnskaper, karakterer eller lignende
Formaliteter og seremoniell i diplomatisk samkvem, etikette; innlednings- og avslutningsformler i diplomatiske aktstykker
protokollat
SUBSTANTIV
protokolltilførsel
protokollfører
SUBSTANTIV
Person som fører protokollen på et møte eller lignende
protokollkomité, protokollkomite
SUBSTANTIV
Til 1972: komité i Stortinget som går igjennom statsrådsprotokoller og annet
nynorskordboka
protokoll
SUBSTANTIV
Av gresk proto- og kolla ‘lim’; jamfør prot- opphavleg om innhaldsliste limt fast til papyrusrullar
Bok eller dokument med referat, liste over resultat eller liknande
Møteprotokoll
Karakterprotokoll
Føre (inn i) protokollen
Dokument som gjer greie for resultat av diplomatiske drøftingar
Forhandlingsprotokoll
Kollektivt: formalitetar og seremoniell i diplomatisk samkvem, etikette; formelverk i diplomatisk dokument
Følgje protokollen
protokollførar
SUBSTANTIV
Person som fører protokoll på eit møte eller liknande
protokollkomite, protokollkomité
SUBSTANTIV
protokollnemnd