wordify
bokmålsordboka
prokurator
SUBSTANTIV
Om eldre forhold, ofte nedsettende: sakfører
hårkløver; person som bruker knep
prokuratorknep
SUBSTANTIV
Knep som brukes til å oppnå fordeler på andres bekostning
nynorskordboka
prokurator
SUBSTANTIV
Tidlegare, ofte nedsetjande: sakførar
Nedsetjande: person som bruker knep, ordkløyvar, luring
prokuratorknep
SUBSTANTIV
Det å nytta ut «hol» i ei lov eller føresegn for å skaffe seg sjølv eller andre føremoner; ufint knep