wordify
bokmålsordboka
prinsipp
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin egentlig ‘begynnelse, grunnlag’
grunnsetning, grunnregel
Være motstander av prinsipper
Være enig i prinsippet
Maskinen er bygd etter et nytt prinsipp
Matematikkens prinsipper
leveregel
Holde fast ved prinsippene sine
kilde, kjelde, opprinnelse
Det ondes prinsipp
prinsippdebatt
SUBSTANTIV
Debatt om prinsippene i en sak
prinsipprytter
SUBSTANTIV
Person som blindt og hardnakket står på prinsippene sine
prinsipp-program, prinsipprogram
SUBSTANTIV
Program som slår fast prinsippene til for eksempel et politisk parti
nynorskordboka
prinsipp
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin eigenleg ‘opphav, grunnlag’
grunnsetning, grunnregel, rettesnor
Eit moralsk prinsipp
Byggje hus etter nye prinsipp
Av prinsipp (av prinsipielle grunnar)
Grunnleggjande synsmåtar, levereglar
Halde fast på prinsippa sine
I prinsippet
Som hovudregel, i grunnleggjande spørsmål
Kjelde, opphav, første årsak; verkande kraft
Trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet
Ein kamp mellom gode og vonde prinsipp (makter, krefter)
prinsippdebatt
SUBSTANTIV
prinsippordskifte
prinsippdrøfting
SUBSTANTIV
prinsipp-program, prinsipprogram
SUBSTANTIV
I politikk: program som gjer greie for prinsipielle synsmåtar, til skilnad frå arbeidsprogram