wordify
bokmålsordboka
primitiv
ADJEKTIV
Gjennom fransk, fra latin egentlig ‘først i sitt slag’
Opprinnelig, uutviklet, som hører til et tidlig utviklingstrinn
Primitiv kunst
Primitive dyrearter
Enkel, uten bekvemmeligheter
Leve primitivt
primitivisme
SUBSTANTIV
Kunstretning som søker tilbake til enkle, opprinnelige uttrykksformer
primitivist
SUBSTANTIV
Tilhenger av primitivismen
primitivitet
SUBSTANTIV
Det å være primitiv; opprinnelighet
nynorskordboka
primitiv
ADJEKTIV
Gjennom fransk, frå latin eigenleg ‘først i sitt slag’
Som høyrer til eit tidleg(are) eller (meir) opphavleg steg i utviklinga
Primitive dyreslag
Primitiv kunst, religion
Enkel, utan moderne hjelpemiddel
Primitivt arbeid kostar mykje
Som adverb:
Leve primitivt
Nedsetjande: forenkla, gamaldags, gammaldags
Ha eit primitivt kvinnesyn
primitivisme
SUBSTANTIV
Kunstretning, filosofi som søkjer attende til det enkle, opphavlege og urørte
primitivist
SUBSTANTIV
Person som dyrkar primitivismen
primitivitet
SUBSTANTIV
Det å vere primitiv