wordify
bokmålsordboka
president
SUBSTANTIV
Fra latin; se presidere
Statsoverhode i en republikk
Leder for en forsamling, øverste tillitsvalgt i en forening
Stortingspresident
presidentperiode
SUBSTANTIV
Fast periode som en president velges for
presidentskap
SUBSTANTIV
Samling, kollegium av presidenter, særlig i Stortinget
nynorskordboka
president
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin samanheng med presidere
Statsoverhovud i republikk
Person som har forsete i ei (nasjonal)forsamling, ein organisasjon, eit representantskap, på ein kongress eller liknande
Stortingspresident
presidentperiode
SUBSTANTIV
åremålsperiode som ein president er vald for
presidentskap
SUBSTANTIV
Rang som president
presidentskap
SUBSTANTIV
Kollegium av presidentar
Presidentskapet i Stortinget
Funksjonstida til ein president