bokmålsordboka
preposisjon
SUBSTANTIV
Fra latin; av pre- og ponere ‘sette’
Ubøyelig ord som står sammen med et substantivisk ord og angir forholdet som dette ordet har til andre ord i setningen, forholdsord
Preposisjoner som ‘for’, ‘i’, ‘på’, ‘under’
preposisjonsuttrykk
SUBSTANTIV
Preposisjon med styring, tidligere kalt komplement
I ‘de gikk over fjellet’ er ‘over fjellet’ preposisjonsuttrykk
nynorskordboka
preposisjon
SUBSTANTIV
Av latin pre- og ponere ‘setje’; jamfør pre-
Ubøyeleg ord som står saman med eit substantiv eller eit substantivisk ledd og merkjer ut tilhøvet mellom dette og andre ord eller ledd i setninga; styreord
«av», «etter», «på» og «til» er vanlege preposisjonar
preposisjonsuttrykk
SUBSTANTIV
Preposisjon + styring, før kalla komplement
preposisjonsledd, preposisjonsled
SUBSTANTIV