wordify
bokmålsordboka
predestinasjon
SUBSTANTIV
Fra middelalderlatin; se predestinere
Forutbestemmelse, særlig om guddommelig forutbestemmelse av menneskenes skjebne
nynorskordboka
predestinasjon
SUBSTANTIV
Frå latin; sjå predestinere
I teologi: førestillinga om at Gud føreåt har fastsett den endelege lagnaden til kvart menneske
predestinasjonslære
SUBSTANTIV
I teologi: lære om predestinasjon