bokmålsordboka
praktisere
VERB
Fra middelalderlatin av samme opprinnelse som praktisk
Bruke, anvende, sette ut i livet
Praktisere en metode, en regel
Drive yrkesmessig virksomhet
Praktisere som advokat
Som adjektiv i presens partisipp:
Praktiserende lege
nynorskordboka
praktisere
VERB
Gjennom tysk, frå mellomalderlatin; jamfør praktisk
Nytte, bruke, setje ut i livet
Praktisere ein metode, regel
Drive yrkesverksemd
Praktisere som advokat
Praktiserande lækjar