Latin av laudabilis prae ceteris ‘rosverdig framfor de andre’
Beste karakter ved teologisk og historisk-filosofisk embetseksamen (tidligere også karakter ved examen artium = særdeles tilfredsstillende); jamfør preseterist
pragmatiker
SUBSTANTIV
Fra gresk pragmatikos ‘dyktig’ (særlig i statssaker), av pragma ‘virksomhet, gjerning’
Person som legger vekt på hva som er praktisk gjennomførlig eller nyttig
Tilhenger av pragmatisk historieskrivning eller pragmatismen
Pragmatisk handlingsmønster, politikk, tenkjemåte; i filosofi: lære om bruk av teikn; i språkvitskap: det å studere korleis språket blir brukt og verkar i konkrete situasjonar; språkbruksanalyse
pragmatikar
SUBSTANTIV
Frå gresk av pragma ‘verksemd’
Person, politikar som legg vekt på eller er tilhengjar av pragmatiske løysingar, pragmatiske teoriar