wordify
bokmålsordboka
potent
ADJEKTIV
kraftig, sterktvirkende
Om mann: som har evne til å utføre samleie; motsatt impotent
potentat
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin
Mektig person, hersker
Næringslivets potentater
potentilla
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin; av potens ‘mektig, kraftig’, navnet skyldes at planten brukes som legemiddel
Bot. mure
nynorskordboka
potent
ADJEKTIV
Latin potens ‘mektig, sterk’
Om mann: som kan gjennomføre kjønnsakt, samleie, motsett impotent
Kraftig, som verkar sterkt
potentat
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin potentatus ‘makt’
Mektig person, herskar
potentilla
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin potens ‘mektig, kraftig’; namnet kjem av at planta har vore brukt som lækjemiddel
I botanikk: mure