bokmålsordboka
polymer
SUBSTANTIV
Polymert stoff
polymer
ADJEKTIV
Av gresk meros ‘del’
I kjemi: som har molekyler (makromolekyler) som er sammensatt av enkle molekyler
polymerisasjon
SUBSTANTIV
I kjemi: sammenbinding av flere enkeltmolekyler til større molekyler
polymerisere
VERB
Framstille polymerer
nynorskordboka
polymer
SUBSTANTIV
Av gresk meros ‘del’
Polymer sambinding
polymer
ADJEKTIV
I kjemi: samansett av fleire mindre molekyl
polymerisasjon
SUBSTANTIV
polymerisering
SUBSTANTIV
Det å polymerisere eller bli polymerisert