wordify
bokmålsordboka
pokal
SUBSTANTIV
Tysk, gjennom fransk, fra gresk baukalis ‘kar’
Høyt (drikke)beger med stett
Svinge pokalen
Drikke, svire
Stort beger av edelt metall brukt som premie
Damenes pokal
Kongepokal, vandrepokal
Sette opp en pokal
pokalkamp
SUBSTANTIV
Idrettskonkurranse der vinneren får en (vandre)pokal
nynorskordboka
pokal
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, frå gresk baukalis ‘kar’
Høgt (drikke)beger på stett; pyntebeger særleg av sølv, ofte brukt som premie
Sølvpokal
Svinge pokalen
Drikke, svire
pokalkamp
SUBSTANTIV
idrettstevling der vinnaren får ein (vandre)pokal
pokalkonkurranse
SUBSTANTIV
idrettstevling om (vandre)pokal
pokaltevling
SUBSTANTIV