wordify
bokmålsordboka
plen
SUBSTANTIV
Engelsk plain, fransk plaine; samme opprinnelse som plan
Stykke som er tilsådd med fint, jevnt gress
Slå plenen
Lage plen rundt huset
plenarforsamling
SUBSTANTIV
Fulltallig forsamling, plenum
plenfrø
SUBSTANTIV
Gressfrø til plen
plenklipper
SUBSTANTIV
Maskin til å klippe plen med, gressklipper
nynorskordboka
plen
SUBSTANTIV
Fransk plaine; same opphav som plan
Tilsådd jordstykke der det veks fint, jamt gras som ein klipper (slår) med jamne mellomrom
plenfrø
SUBSTANTIV
Grasfrø til plen
plenarforsamling
SUBSTANTIV
Samla møte(lyd); plenum
plenklippar
SUBSTANTIV
grasklippar