bokmålsordboka
pike, piké
SUBSTANTIV
Fransk av piquer ‘stikke’
Riflet, dobbeltvevd bomullstøy
pike
SUBSTANTIV
Norrønt píka, trolig fra finsk
Ugift, ung kvinne
En 19 år gammel pike
Det var ti piker og åtte gutter i barnehagen
hushjelp, tjenestepike
pikelill
SUBSTANTIV
Ung pike
nynorskordboka
pike
SUBSTANTIV
Frå fransk; sjå pikant; jamfør pikador
pike, piké
SUBSTANTIV
Fransk piqué
Riflet, dobbeltvove bomullsty
pikekyss
SUBSTANTIV
Norr. píka; bm. pike ‘jente’