wordify
bokmålsordboka
personifisere
VERB
Fra tysk, av latin persona og -ficere ‘gjøre’
La noe livløst, upersonlig eller abstrakt få menneskelige trekk, personliggjøre, legemliggjøre
Naturkreftene var personifisert i fortellingen
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Han er den personifiserte ondskap
nynorskordboka
personifisere
VERB
Gjennom tysk, frå fransk av, latin persona ‘person’ og -ficere ‘gjere’
La noko livlaust, upersonleg eller abstrakt få menneskelege drag; personleggjere, lekamleggjere
I åsatrua er naturkreftene personifiserte
Den personifiserte vondskapen (vondskapen sjølv)