bokmålsordboka
pauke
SUBSTANTIV
Tysk
Halvkuleformet, stembart slaginstrument som særlig brukes i symfoniorkestre
paukeslager
SUBSTANTIV
nynorskordboka
pauke
SUBSTANTIV
Tysk uvisst opphav
Slaginstrument av ein halvkuleforma metallkjel der opninga er dekt med eit utspent skinn som kan stemmast
pauke
VERB
Jamfør svensk målføre pöka åv ‘gje seg i veg’
Stampe, gå tungt, slite og streve, baske, ståke