bokmålsordboka
patent
SUBSTANTIV
Fra fransk (lettre) patente ‘åpent (brev)', av latin patere ‘være åpen’
Enerett på utnyttelse av en oppfinnelse
Ta patent på noe
Patentbeskyttet oppfinnelse; smart anordning
Et lurt, smart patent
I overført betydning: enerett
Han tror han har patent på sannheten
patent
ADJEKTIV
Helsa har ikke vært helt patent i det siste
Laget har et patent forsvar
patentkork
SUBSTANTIV
Flaskekork med sikringsmekanisme som holder den på plass
patentløsning
SUBSTANTIV
Enkel, innlysende løsning som ikke har ulemper, standardløsning
nynorskordboka
patent
SUBSTANTIV
Frå fransk (lettre) patente ‘ope (brev)', av latin patere ‘vere open’
Einerett til å nytte ut ei oppfinning; dokument som gjev heimel for slik einerett
Ta patent på noko
I overført tyding:
Ha patent på sanninga
Patentverna oppfinning
Patentet har tekniske lyte
I overført tyding: lurt påfunn
Det var eit fint patent!
patent
ADJEKTIV
Ein patent metode
patentførar
SUBSTANTIV
Godkjend fjellførar, breførar
patentkork
SUBSTANTIV
Kork som er festa til flaske med spennmekanisme