wordify
bokmålsordboka
park
SUBSTANTIV
Fra fransk, av middelalderlatin parricus ‘innhegning, dyrehage’
Større grøntområde med beplantning, stort hageanlegg
Byen har mange fine parker
Mest i sammensetninger: område med en spesiell funksjon
Barnepark, dyrepark, nasjonalpark
Forskningspark, næringspark
I sammensetninger: samling av maskiner eller materiell
Bilpark, maskinpark
parkas
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk fra aleutisk, opphavlig samojedisk ord
Varmt, fôret ytterplagg med hette
parkeringsbot
SUBSTANTIV
Tidligere: bot for ulovlig parkering; jamfør parkeringsgebyr
parkeringsgebyr
SUBSTANTIV
Gebyr for ulovlig parkering
nynorskordboka
park
SUBSTANTIV
Fransk, av mellomalderlatin parricus ‘inngjerding, dyrehage’
Større grønanlegg med plantningar, nytta til rekreasjon, leik eller liknande
Gå med ungane i parken
Etterledd i samansetningar som:
bydelspark, dyrepark
Stort freda naturområde
Nasjonalpark
Samling av køyretøy, maskinar eller liknande
Bilpark
I daglegtale: kortord for parkeringslys
Køyre med park
I daglegtale: kortord for barnepark
Den minste er i parken
parkanlegg
SUBSTANTIV
Opparbeidd park, til skilnad frå naturpark
parkas
SUBSTANTIV
Opphavleg eskimoisk-aleutiske språk, irekna grønlandsk
Ytterplagg av sterkt, vindtett stoff, oftast med fôr og hette
parkering
SUBSTANTIV
Det å parkere
Feilparkering