wordify
bokmålsordboka
parade
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra spansk, av latin parare ‘forberede, beskytte’
framvisning, fremvisning
Sitte på parade
Oppstilling av militæravdeling for inspeksjon, mønstring
Straff i skolen som består i ekstra tidlig frammøte
Få parade
Avvergende bevegelse eller støt i fekting, boksing, bryting; også i fotball, håndball og lignende:
Målvakten reddet ved en lynrask parade
I ridesport: brå stans av hest som er i stor fart
paradenummer
SUBSTANTIV
Forestilling eller oppvisning som har til hensikt å demonstrere ferdigheter, glansnummer
paradeseng
SUBSTANTIV
Lit de parade
paradegren, paradegrein
SUBSTANTIV
Idrettsgren der en har vært dominerende
Vår gamle paradegren kombinert
nynorskordboka
parade
SUBSTANTIV
Fransk, opphavleg frå latin parare ‘førebu’
framvising, utstilling
Det at ei militæravdeling står oppstilt eller defilerer under mønstring eller inspeksjon
I skule, militærleir: frammøte utanom vanleg tid, pålagt som disiplinærstraff
I fekting, bryting, boksing: avverjing av åtak, støyt, slag eller liknande
I riding: brå stogg eller bremsing av hest som er i stor fart
parademarsj
SUBSTANTIV
Høgtideleg forbimarsj, triumftog
paradenummer
SUBSTANTIV
glansnummer, høgdepunkt, meisterstykke
paradeseng
SUBSTANTIV
Praktseng der liket til ein vidgjeten person blir vist fram; lit de parade