wordify
bokmålsordboka
papegøye
SUBSTANTIV
Trolig opphavlig arabisk
Tropisk fugl av familien Psittacidae med evne til å etterligne menneskelig tale
Person som tankeløst plaprer etter andre
Etterligning av papegøye (1), særlig brukt ved målskyting
Skyte papegøyen
Være svineheldig, særlig ved rikt giftermål
nynorskordboka
papegøye
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, gjennom fransk og, spansk, opphavleg arabisk
Tropisk fugl i fuglefamilien Psittacidae med krøkt nebb, fargerike fjører og med evne til å etterlikne mennesketale
Skyte papegøyen
Vere særs heldig, skyte gullfuglen, gjere eit godt parti
Person som spjåkar seg til og tankelaust plaprar etter andre
papegøyesjuke, papegøyesykje
SUBSTANTIV
ornitose