bokmålsordboka
ozon
SUBSTANTIV
Fra fransk, av gresk ozein ‘lukte’
Form av oksygen med egenartet lukt som skiller seg fra vanlig oksygen ved at molekylet inneholder tre atomer i stedet for to
ozonaldring
SUBSTANTIV
Kjemisk angrep på forskjellige slags materialer fra ozonet i lufta
ozonlag
SUBSTANTIV
I bestemt form: den delen av den øvre atmosfæren som har relativt stor konsentrasjon av ozon
nynorskordboka
ozon
SUBSTANTIV
Frå fransk av, gresk ozein ‘lukte’
Form av oksygen som skil seg frå vanleg oksygen med at molekylet inneheld tre i staden for to atom
I gassform er ozon blåfarga og luktar særmerkt
ozonaldring
SUBSTANTIV
Kjemisk åtak på ymse slag materiale frå ozonet i lufta
ozonlag
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: lag i den øvre atmosfæren som har ein monaleg konsentrasjon av ozon
Ozonlaget tek opp dei farlege ultrafiolette solstrålane
ozonosfære
SUBSTANTIV