wordify
bokmålsordboka
overlate
VERB
Fra lavtysk
La få til eie, bruk eller lignende; avstå, overdra
Overlate plassen sin til noen
Betro, la (noen utføre noe)
Jeg overlot til henne å avgjøre saken
Utlevere, gi over til
Overlate noen til sin skjebne
Overlate til seg selv
La greie seg selv
overlate til seg selv
La greie seg selv; Se: overlate
nynorskordboka
overlate
VERB
La få i eige, til bruk; gje frå seg; avhende
Overlate plassen sin til ein annan
Gje over til
Overlate nokon til sin eigen lagnad
Overlate til seg sjølv
La (nokon) greie seg sjølv
Gje (i full tillit); la (nokon) ta seg av eller gjere (noko)
Overlate saka til ein advokat
overlate til seg sjølv
La (nokon) greie seg sjølv; Sjå: overlate