wordify
bokmålsordboka
overhånd, overhand
SUBSTANTIV
Etter lavtysk overhant, av hant ‘hånd, makt over noe’
overhåndtakende, overhandtagende, overhandtakende, overhåndtagende
ADJEKTIV
Som blir for utbredt, alminnelig eller lignende
Det overhåndtakende skattesnyteriet
nynorskordboka
overhand
SUBSTANTIV
Etter lågtysk overhant av hant ‘hand, makt’
I uttrykk
Få overhand (få overmakta, bli rådande)
Ta overhand
Bli for sterk, for utbreidd