wordify
bokmålsordboka
overfall
SUBSTANTIV
Av overfalle
Plutselig og voldsomt angrep
Det tyske overfallet på Norge
Væpnet overfall på et bankbud
overfallshjul
SUBSTANTIV
Skovlhjul drevet av vann som faller ned på det
overfallsmann
SUBSTANTIV
Mann (person) som overfaller noen
overfalle
VERB
Angripe plutselig, kaste seg over
Tyven overfalt kassereren
I overført betydning:
Bli overfalt av forrykende uvær
nynorskordboka
overfall
SUBSTANTIV
Av overfalle
Brått, ofseleg åtak (frå bakhald); jamfør ran
Det tyske overfallet på Noreg
Rått overfall på eldre kvinne
overfallshjul
SUBSTANTIV
Skovlhjul som blir drive av vatn som fell ned på det
overfallsmann
SUBSTANTIV
Mann (person) som overfell nokon
overfalle
VERB
Brått gå til åtak på; kaste seg over
Tjuven overfall kasseraren
I perfektum partisipp:
Bli overfallen og skamslått