wordify
bokmålsordboka
orlog
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, nederlandsk ‘krig’
orlogsflagg
SUBSTANTIV
Flagg som føres av et lands krigsskip, og som brukes på marinens landstasjoner; til forskjell fra handelsflagg
orlogsgast
SUBSTANTIV
Av gast
Menig soldat i marinen
orlogskaptein
SUBSTANTIV
Offiser i Sjøforsvaret med grad som tilsvarer major
nynorskordboka
orlog
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, nederlandsk ‘sjøkrig’
Berre i uttrykk
Til orlogs (i militærteneste til sjøs)
orlogsfartøy
SUBSTANTIV
krigsfartøy
orlogsflagg
SUBSTANTIV
Flagg som krigsskip og landstasjonar for Sjøforsvaret bruker
orlogsgast
SUBSTANTIV
Meinig soldat i Sjøforsvaret