bokmålsordboka
oppvekst
SUBSTANTIV
Tid da en vokser opp, barne- og ungdomsår
I oppveksten var hun plaget av stadig hodepine
oppvekstmiljø
SUBSTANTIV
nynorskordboka
oppvekst
SUBSTANTIV
Norrønt uppvǫxtr
Det å vekse opp
Tid da ein veks opp; barne- og ungdomsår
I oppveksten var ho plaga av hovudverk
Vere ein villstyring i oppveksten
oppvokster, oppvekst
SUBSTANTIV
Oppvekst
Oppvekst
oppvekstvilkår, oppvokstervilkår
SUBSTANTIV
Vilkår, tilhøve som ein veks opp under
oppvekstår, oppvoksterår
SUBSTANTIV
Oppvekst