wordify
bokmålsordboka
opptog
SUBSTANTIV
Fra lavtysk egentlig verbalsubstantiv av opten ‘trekke opp’
følge, prosesjon
Demonstrantene gikk i opptog gjennom gatene
nynorskordboka
opptog
SUBSTANTIV
Frå lågtysk eigenleg vbs. av opten ‘drage opp’
(festleg) følgje; prosesjon
Demonstrantane gjekk i opptog gjennom gatene