wordify
bokmålsordboka
oppsigelse, oppsiing
SUBSTANTIV
Det å heve, si opp en avtale, en kontrakt eller lignende
Fristen for oppsigelse er lik for begge parter i et arbeidsforhold
Bankinnskudd med tolv måneders oppsigelse (som en må si opp et år før en kan kreve pengene utbetalt med full rente)
Oppsigelse av avisen må skje skriftlig
oppsigelsestid, oppsiingstid
SUBSTANTIV
oppsigelsesvern, oppsiingsvern
SUBSTANTIV
Lovfestet vern mot at en arbeidstaker kan bli oppsagt uten saklig grunn
nynorskordboka
oppseiing
SUBSTANTIV
Det å seie opp, heve ei avtale, ein kontrakt eller liknande
Fristen for oppseiing er lik for begge partane i eit arbeidsforhold
Bankinnskot med tolv månaders oppseiing (bankinnskot som ein ved uttak må ha sagt opp eitt år i førevegen for å få full rente)
Oppseiing av tidsskriftet må gjerast skriftleg
oppseiingsfrist
SUBSTANTIV
oppseiingstid
SUBSTANTIV
oppseiingsvern
SUBSTANTIV
Lovfesta vern mot at ein arbeidstakar kan bli oppsagd utan sakleg grunn