bokmålsordboka
oppreisning
SUBSTANTIV
Gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse; det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen; godtgjøring for skade som ikke er av økonomisk art
Få oppreisning
Jur. det at en person som i en sivilsak har forsømt en frist eller et rettsmøte, får fastsatt ny frist eller nytt møte av retten
nynorskordboka
oppreisning
SUBSTANTIV
Attvinning av sosial og/el. moralsk vyrdnad, ære; det at ein urett el ei krenking blir gjord god att; godtgjersle for tort og svie el annan skade som ikkje er av økonomisk art; oppreising
I jur: det at ein person som i ei sivilsak har forsømt ein frist el eit rettsmøte får fastsett ein ny frist el eit nytt møte av retten