wordify
bokmålsordboka
oppkast
SUBSTANTIV
Mageinnhold som er kastet opp, spy
Det å kaste opp
Være plaget av kvalme og oppkast
oppkaste
VERB
Refleksivt: særlig i uttrykket
Oppkaste seg til dommer over noen (gjøre seg til dommer over en annens handlinger)
Som adjektiv i perfektum partisipp:
En oppkastet grav (som er gravd ut)
Med oppkastet hode (som er vendt oppover)
nynorskordboka
oppkast
SUBSTANTIV
Norrønt uppkast
Det å kaste opp; mageinnhald som er kasta opp; spy
Få ein farang med feber og oppkast
Oppkasta haug
byrjing; påemning, utkast