bokmålsordboka
omvende
VERB
Etter tysk bekehren, etter latin convertere; se konvertere
Få noen til å skifte tro eller oppfatning
Omvende hedninger til kristendommen
Refleksivt: skifte tro eller oppfatning; bli religiøs, oppgi et syndig levnet
Han har omvendt seg
Som adjektiv i perfektum partisipp:
En omvendt synder
omvendelse
SUBSTANTIV
Det å omvende (seg)
Omvendelse og dåp
nynorskordboka
omvende
VERB
Etter tysk bekehren etter, latin convertere; sjå konvertere
Få (nokon) til å skifte tru eller tru, oppfatning, meining
Omvende heidningar til kristendomen
Omvende ein riksmålsmann
Refleksivt: skifte tru, oppfatning, meining; bli religiøs, gje opp eit syndefullt liv
Syndaren har omvendt seg
omvend
ADJEKTIV
Perfektum partisipp, i tyding 1 av vende om, i tyding 2 av omvende
Som vender, går den motsette vegen; omsnudd
I omvend rekkjefølgje
Adverb:
Billetten gjeld Bodø–Fauske el. omvendt
I religiøst mål: som har omvendt seg; frelst
Ho er omvend