omleire | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Det å beleire eller bli beleiret

Heve en beleiring

Beleiringen av Sarajevo

SUBSTANTIV

unntakstilstand under en beleiring

Være i beleiringstilstand

Erklære en by i beleiringstilstand

VERB

Fra lavtysk ‘slå leir omkring’

omringe og isolere en by, en festning eller lignende med en hærstyrke for å tvinge den til å overgi seg

Beleire en by

I overført betydning: samle seg tett rundt noe eller noen for å oppnå noe

Hotellet ble beleiret av pressefolk

Politiet beleiret huset

nynorskordboka

omleire

VERB

Kringsetje ein stad med soldatar

Omleire ei festning, ein by til fienden må gje seg