wordify
bokmålsordboka
ombud
SUBSTANTIV
Norrønt umboð ‘fullmakt’
Verv som en blir valgt eller oppnevnt til
Person som innehar et verv som skal sikre folk mot urettferdig behandling innenfor et bestemt område; ombudsmann
Barneombud, forbrukerombud, likestillingsombud, pasientombud, verneombud
ombudsmann
SUBSTANTIV
Ombud
Ombudsmann for sivile vernepliktige
Sivilombudsmann
I visse organisasjoner: person med et verv, ombud
nynorskordboka
ombod
SUBSTANTIV
Norrønt umboð ‘fullmakt’; av bod
Tilsyn med, omsut for; greie på
Verv, yrke som ein blir vald eller oppnemnd til
Person som har eit ombod (2)
Barneombod
Verneombod
ombodskvinne
SUBSTANTIV
Kvinneleg ombod
ombodsmann
SUBSTANTIV
Norrønt umboðsmaðr ‘fullmektig’
(person eller mann i eit) ombod