wordify
bokmålsordboka
oksid
SUBSTANTIV
Nydanning av gresk oxys ‘skarp, sur’
Kjemisk forbindelse mellom oksygen og andre grunnstoffer
oksidasjon
SUBSTANTIV
Reaksjon der et stoff avgir elektroner
oksidasjonstall
SUBSTANTIV
Uttrykk for et grunnstoffs oksidasjonstilstand i en kjemisk forbindelse
oksideringsmiddel
SUBSTANTIV
Stoff som lett tar opp elektroner og dermed selv blir redusert
nynorskordboka
oksid
SUBSTANTIV
Engelsk oxide, fransk oxyde av, gresk oxys ‘skarp, sur’ og, fransk acide ‘sur’
I kjemi: sambinding mellom oksygen og andre grunnstoff
oksidasjon
SUBSTANTIV
I kjemi: det at ein reaktant gjev frå seg elektron; jamfør oksidere
oksidasjonsmiddel
SUBSTANTIV
Stoff som lett tek opp elektron og dermed blir redusert sjølv
oksidasjonstal
SUBSTANTIV
I kjemi, særleg før: tal som opplyser om ioneladning i sambindingar med enkle atomionar