Retning innenfor bildekunsten som oppstod i Frankrike omkring 1920; betegnelse på retninger innenfor nyere britisk og amerikansk filosofi; jamfør neorealisme
nyrebekken
SUBSTANTIV
Traktformet beholder som leder urinen fra nyren til urinlederen
nyrebelte
SUBSTANTIV
Bredt belte som støtter midjepartiet, blant annet brukt av motorsyklister
nynorskordboka
nyre
SUBSTANTIV
Norrønt nýra n
Kvar av dei to kjertlane i bukhola hos menneske og dyr som skil ut urin
Det er mogleg å leve med berre éi nyre
I uttrykk
Granske, ransake hjarte og nyrer (granske dei inste tankane og motiva)
nyrebekken
SUBSTANTIV
Trektforma behaldar som leier urin frå nyra til urinleiaren
nyrebelte
SUBSTANTIV
Breitt belte til å stø midjepartiet med, mellom anna brukt av motorsyklistar