bokmålsordboka
nynorsk
SUBSTANTIV
Av nynorsk
En av de to offisielle språkformene i Norge, skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske dialekter; til forskjell fra bokmål; jamfør landsmål
I språkvitenskap: norsk språk i nyere tid (etter 1500)
nynorsk
ADJEKTIV
Som bruker eller er på nynorsk
Nynorsk språk og litteratur
Nynorsk rettskrivning
nynorskkvinne
SUBSTANTIV
Kvinnelig tilhenger av nynorsk målkvinne
nynorskmann
SUBSTANTIV
Mannlig tilhenger av nynorsk målmann; jamfør nynorskkvinne
nynorskordboka
nynorsk
SUBSTANTIV
Av nynorsk
Sidan 1929 nemning på den offisielle målforma i Noreg som har vakse fram av det skriftmålet Ivar Aasen skapte på grunnlag av norske målføre; ; jamfør bokmål og og landsmål
Skrive (på) nynorsk
I språkvitskap: norsk språk i nyare tid (etter 1500), til skilnad frå gammalnorsk og mellomnorsk
nynorsk
ADJEKTIV
Av ny
Som gjeld, høyrer til, er skriven på nynorsk
Nynorsk språk og litteratur
Nynorsk rettskriving
Nynorsk salmebok
Som bruker nynorsk
Nynorske parallellklasser
Som gjeld, høyrer til nynorsk
nynorskbrukar
SUBSTANTIV
nynorskkvinne
SUBSTANTIV
Kvinneleg tilhengjar av nynorsk målkvinne