bokmålsordboka
norrønt
SUBSTANTIV
Norrønt språk
Lære seg, være flink i norrønt
norrøn
ADJEKTIV
Norrønt norrǿnn, norðrǿnn, egentlig ‘som kommer fra nord’
Som hører til eller gjelder den gamle vestnordiske kulturen i Norge, på Island og i de norske utbygdene i vest i middelalderen
Islendingesagaene er perlene i den norrøne litteraturen
Norrønt språk
Norrøn mytologi
nynorskordboka
norrønt
SUBSTANTIV
Norrønt språk; jamfør gamalnorsk og gammalnorsk
Lære seg norrønt
Snorres kongesoger er skrivne på norrønt
norrøn
ADJEKTIV
Norrønt norrǿnn, norðrǿnn, eigenleg ‘som kjem frå nord’
Som gjeld, høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Norrøn mytologi
Norrønt språk
Islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen