bokmålsordboka
nominativ
SUBSTANTIV
Fra latin av nominare ‘gi navn’
I grammatikk: kasus(form) som subjektet og predikativet står i, nevneform
nominativform, nominativsform
SUBSTANTIV
Nominativ
nynorskordboka
nominativ
SUBSTANTIV
Latin (casus) nominativus ‘namnekasus’ av nominare ‘gje namn’
I grammatikk: kasus(form) for subjekt og subjektspredikativ; nemneform
nominativform, nominativsform
SUBSTANTIV
Nominativ