wordify
bokmålsordboka
nipp
SUBSTANTIV
Egentlig ‘ytterste spiss av noe’ jamfør nip(e)
Særlig i uttrykk som
Det var jammen på nære nippen (det skulle gått galt)
På nære nippen
Nesten (at noe gikk galt)
På nippet til å
Være like ved, holde på å gjøre noe
nipp
SUBSTANTIV
Det å nippe
Drikke i små nipp
nippel
SUBSTANTIV
Fra engelsk egentlig ‘brystvorte’
Kort rørstykke med utvendige gjenger; liten rørtut for smøring og lignende
Smørenippel
Forbindelsesstykke mellom (sykkel)eike og felg
nippetang
SUBSTANTIV
Av nippe
Mindre knipetang
nynorskordboka
nipp
SUBSTANTIV
Eigenleg ‘ytste spissen av noko’, samanheng med nibbe
Særleg i uttrykk som
Vere, stå på nippen til å gjere noko (vere nær ved, på hekta, halde på å gjere noko)
Det var på (nære) nippen (det skulle gått gale) (på hangande håret, så vidt (det ikkje gjekk gale))
nipp
SUBSTANTIV
Det å nippe
nippel
SUBSTANTIV
Frå engelsk eigenleg ‘brystvorte’
Kort røyrstykke med utvendige gjenge; røyrtut for smørjing og liknande; sambandsstykke mellom (sykkel)eike og felg
Smørjenippel
nippetong
SUBSTANTIV
Sjå nippe
Mindre knipetong