wordify
bokmålsordboka
nikkel
SUBSTANTIV
Etter tysk Kupfernickel, av Nickel ‘nisse, bergtroll’
Hardt, sølvhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 28; kjemisk symbol Ni
nikkelverk
SUBSTANTIV
Av verk
Industrianlegg der det blir framstilt nikkel
nynorskordboka
nikkel
SUBSTANTIV
Frå tysk Kupfernickel av Nickel ‘nisse, bergtroll’, eigenleg ‘kopar som er forheksa av nissen’
Hardt, sølvkvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 28; kjemisk symbol Ni
nikkelmalm
SUBSTANTIV
Malm som inneheld nikkel
nikkelmynt
SUBSTANTIV
nikkelverk
SUBSTANTIV
Industrianlegg der det blir framstilt nikkel