bokmålsordboka
nest
SUBSTANTIV
Av neste
Sting som er sydd løst
nest
ADVERB
Egentlig superlativ av nær; samme opprinnelse som neste
Nærmest
Nest etter
Nærmest, like etter
Nest etter Duun liker hun Borgen best
Han gikk nest etter meg
Brukt som bestemmelse til en superlativ for å angi plassen etter denne i rekken:
Nest siste runde
Hoppe nest høyest
Bli nest best til eksamen
neste
SUBSTANTIV
Etter latin proximus ‘den nærmeste’
Mest i religiøst språk: medmenneske
Du skal elske din neste som deg selv
nestekjærlighet
SUBSTANTIV
nynorskordboka
nest
SUBSTANTIV
Av neste
Lausleg sydd sting
Setje fem nestar i såret
nest
ADVERB
Norrønt næst; eigenleg superlativ av nær; same opphav som neste
I uttrykk
Han gjekk nest etter meg
Nest etter Duun liker han Undset best
Nest etter
Nærmast, rett etter (føre)
Særleg føre ein superlativ: nærmast etter i rekkjefølgja
Vere nest best
Hoppe nest høgast
Nest siste runde
Kome nest i rekkja
neste
SUBSTANTIV
Etter latin proximus ‘den nærmaste’; av neste
Mest i religiøst mål: medmenneske
Du skal elske nesten din som deg sjølv
nestekjærleik
SUBSTANTIV