wordify
bokmålsordboka
nedverdige
VERB
Etter tysk
Gi dårligere anseelse, fornedre, vanære
Slik framferd nedverdiger et menneske
Nedverdige seg til noe
Gjøre noe som er under ens verdighet
Som adjektiv i presens partisipp:
En nedverdigende handling
nedverdigelse
SUBSTANTIV
Det å nedverdige eller bli nedverdiget
nedverdige seg
Gjøre noe som er under ens verdighet; Se: nedverdige
nynorskordboka
nedverdige
VERB
Etter tysk
Gjere ringare i omdømme, vanære
Slik framferd nedverdigar eit menneske
Ei nedverdigande handling
Refleksivt: småminke (seg)
Nedverdige seg til noko